Hopp til hovedinnhold

Fasiten i lønnsoppgjøret

Fjorårets lønnsoppgjør endte med 3,7 prosent lønnsvekst for industriarbeiderne i frontfaget.

Fellesforbundets leder Jørn Eggum står oppreist og snakker til tilhørere.
Forbundsleder Jørn Eggum er bekymret for prisvekst og økte lønnsforskjeller. – Vi forholder oss til rammen i lønnsoppgjøret, mens direktørenes lønnsvekst er helt hinsides, sier han. Foto: John Trygve Tollefsen

Teknisk beregningsutvalg la mandag 20. februar fram sin foreløpige rapport. Rapporten viser hvordan lønnsutviklingen har vært for 2022.

Fasiten fra TBU viser at frontfaget, som er tariffavtalen Industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet og Norsk Industri, har landet på det resultatet som ble forhandlet fram i lønnsoppgjøret i 2022.

– Tallene fra teknisk beregningsutvalg viser at frontfaget har truffet rammen på 3,7 prosent lønnsvekst, sier Fellesforbundets leder Jørn Eggum.

Høyere prisvekst

Eggum understreker at prisveksten har vært høyere enn lønnsveksten.

– Basert på anslaget for prisvekst i 2022, skulle resultatet på Industrioverenskomsten gitt økt kjøpekraft. Prisveksten på blant annet dagligvarer og energivarer har vært langt høyere enn forutsatt, sier han og slår fast:

– Dette gjør at våre industriarbeidere har mindre å rutte med nå enn de hadde i 2020.

Flere sprenger ramma

Frontfaget legger rammen for lønnsoppgjøret. Det er likevel grupper som har fått langt mer enn 3,7 prosent. 

– Samtidig som vi har forholdt oss til rammen, er det noen som stikker av med mye høyere lønnsvekst. Funksjonærene i industrien, ansatte i helsevesenet innenfor Spekter-området, statsansatte og folk i finansnæringen sprenger rammen fra frontfaget, sier forbundslederen.

Jørn Eggum er spesielt kritisk til den utstrakte bruken av bonus som avlønning av funksjonærene i industrien.

– For industrifunksjonærene har bonusutbetalinger vært en viktig årsak til at ramma sprenges. Bonus er et uvesen som utfordrer avtaleverk og oppslutningen om kollektiv lønnsdannelse.

Lederlønninger skaper økte forskjeller

Fellesforbundet er opptatt av et rettferdig oppgjør. Dessverre har enkelte grupper hatt langt høyere lønnsvekst enn rammen i oppgjøret. Eggum sier han forventer at også ledere og funksjonærer forholder seg til rammene i lønnsoppgjøret. 

– Når de på toppen springer i fra, skapes større forskjeller mellom folk. Administrerende direktører i privat sektor har hentet mellom 6,9 og 21,3 prosent lønnsvekst. Det er skammelig! Lederlønningene må under kontroll, sier Fellesforbundets leder.

Fakta om frontfaget

  • Frontfaget er forhandlingene mellom Fellesforbundet og arbeidsgiverforeningen Norsk Industri på tariffavtalen Industrioverenskomsten.
  • Ved at vi først forhandler på vegne av konkurranseutsatt industri, sikrer vi at hele samfunnet får ta del i en lønnsvekst som kan forsvares i produktivitetsvekst og lønnsomhet i industrien.
  • Frontfagsforhandlingene legger normen for lønnsdannelsen i samfunnet. 
  • Gjennom frontfaget sikrer vi dermed at lønnsveksten ikke svekker norsk konkurransekraft. Ved å sikre arbeidsplasser i privat sektor, sørger vi for å finansiere velferd for alle.
  • Frontfaget har historisk opprinnelse i Fellesforbundets forløper Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund og tariffavtalen Verkstedsoverenskomsten (VO). VO er i dag en del av Industrioverenskomsten. 

Les mer om frontfaget i Store norske leksikon