Skremselspropaganda fra Majorstua

(Dette er et innlegg publisert i Klassekampen lørdag 23. mai av Christian Justnes, forbundsleder i Fellesforbundet.)

Streiken i hotell- og restaurantnæringa er i ferd med å bli en lang streik.
Søndag 19. april la kokker, servitører, bartendere, renholdere og hotellresepsjonister ned arbeidet og inntok gatene.

Grunnen er at NHO Reiseliv mener noen av landets mest hardtarbeidende og lavest lønte arbeidsfolk stiller urimelige krav når de krever reallønnsvekst og forskuttering av sykepenger.

NHO gjentar nærmest krakilsk at «Fellesforbundet mener vi skal være gratis bank for Nav». Talepunktet er ikke så dumt, sinna folk elsker å hate Nav. Men implisitt i påstanden ligger at de mener lavtlønte hotell- og restaurantarbeidere selv bør ta det ansvaret.  

Sykepengeordningen er Navs ansvar, det er vi helt enige i. Spørsmålet er, når pengene likevel lar vente på seg, hvem har den sterkeste ryggen til å vente en periode på pengene? Bedriftene eller den enkelte lavtlønte renholder eller bartender? For meg er svaret åpenbart.

Bedriftene det er streik i nå er for øvrig allerede «gratis bank for Nav» i dag. Mellomledere i hotell- og restaurantnæringa har full lønn under sykdom i en periode som en del av sin tariffavtale. Dette er en avtale som har eksistert i mange år. Det er først når de lavest lønte krever trygghet under sykdom at NHO beskriver dette som et problem.

Bedriftene er også «gratis bank» for våre medlemmer når de forvalter feriepengene våre. NHOs bedrifter tjener hundretusenvis, ofte millioner, i renteinntekter på mine medlemmers feriepenger. Jeg hører ikke noen klage over det.

Bedriftene har dessuten et selvstendig ansvar for at sykepengene noen ganger lar vente på seg. I mange tilfeller skyldes forsinkelsen at bedriftene selv slurver med å sende inn papirene Nav trenger for å behandle søknaden.
Så sier NHO at i stedet for å forhandle med bedriftene om løsninger for våre medlemmer, bør vi i stedet jobbe politisk opp mot regjeringen for å få ned saksbehandlingstidene i Nav.

Det arbeidet er allerede i gang. Fellesforbundet, Norsk Industri og regjeringen ble i frontfagsoppgjøret enige om at når arbeidsgiver overtar ansvaret for å forskuttere sykepengene i en periode, skal vi jobbe sammen for å få ned saksbehandlingstiden. Regjeringen har allerede levert 20 millioner til kortere saksbehandlingstid, og de skal utvide søknadsfristen for refusjoner fra 3 til 6 måneder.

Vi er klare til å jobbe videre sammen med NHO så snart de går med på å stille opp for våre lavtlønte medlemmer en periode.
Forskuttering av sykepenger er en helt vanlig ordning i det norske arbeidslivet, og har vært det i mange år. NHOs foreninger og bedrifter har selv signert på et hav av avtaler som sikrer arbeidsfolk denne rettigheten.

Vi har aldri hørt et pip om at dette skal være et problem for bedriftene. NHO har ennå ikke hostet opp et eneste eksempel på en bedrift som har fått, eller kan få, problemer på grunn av dette.

Selv om forskuttering av sykepenger er normen snarere enn unntaket i det norske arbeidslivet, finnes det fortsatt bedrifter som ikke har denne ordningen på plass. Derfor vedtok LOs representantskap i vinter at vi ønsker ordningen inn i de sentrale tariffavtalene, for å sikre at dette er en rettighet for alle arbeidstakere.

Grunnen er enkel. Arbeidsfolk, særlig de med lave lønninger, har ikke økonomi til å vente i uker eller måneder om sykepengene fra Nav lar vente på seg.
Veldig lenge gikk årets tariffoppgjør veldig bra. Vi fikk inn et kompromiss om forskuttering i 4 måneder på plass i frontfaget, som danner normen for alle andre påfølgende lønnsoppgjør.

I oppgjør etter oppgjør kom dette på plass. Men da de lavtlønte hotellansatte, og seinere renholderne krevde akkurat det samme, satt NHO foten hardt ned. Alle andre skal få, men ikke de med minst fra før.
Det forstår alle at Fellesforbundet ikke kan gå med på.

Over natta begynte NHO å rope om konkurser. Om små bedrifter uten likviditet eller administrative ressurser. I lokalaviser landet rundt roper NHOs direktører ulv om at distriktsarbeidsplasser må legges ned. At de vil slutte med inkludering og mangfold(!).

Men dette er skremselspropaganda vi er vant til fra NHO Reiseliv.
Da røykeloven ble innført advarte de mot at vi nærmest kunne legge ned hele utelivsnæringa først som sist. Da vi streiket oss fram til retten til lokale lønnsforhandlinger i 2016 mente de at alt som kunne krype og gå av små bedrifter måtte legge ned over natta. Og hver eneste gang vi kjemper inn en ekstra femtiøring i lønnsvekst mener de vi ofrer reiselivsnæringa, hotellene og restaurantene på frontfagets alter.

Alt dette har historien vist at er tøv fra ende til annen.
NHOS faste talepunkt om at det bare er «store industribedrifter» som fikser forskuttering er også bare tøv. Ryggraden i Industri-Norge er små bedrifter. Små bedrifter fra alle bransjer har nå forpliktet seg til å forskuttere sykepenger for sine ansatte.

Denne streiken handler om det siste prinsippet NHO har igjen å ri: At de vil forbeholde seg retten til å nekte de lavest lønte ei lønnsutvikling og sosiale rettigheter alle andre får.

Christian Justnes, forbundsleder.