Mens regjeringen jobber med nytt regelverk for bygging av datasentre mener Fellesforbundet vi må få på plass en kriseplan for å håndtere den eksplosive veksten i datasentre.
Norge må se til Danmark. Der tok de en helt nødvendig pause mens de raskt utarbeidet en ny lov som regulerer tildelingen av nettkapasitet til datasentre og annen industri.
Fram til et nytt regelverk er på plass må vi også i Norge stanse utbygging av alle nye datasentre, såframt det er mulig å få til.
Utgjør halve strømkøen
– Datasentre legger beslag på avsindige mengder kraft som burde gått til utvikling av industri, forsvar og næringsliv. Det må vi få en slutt på. Krafta vår skal gå til norske arbeidsplasser, verdiskaping og norske hjem. Ikke utenlandske tek-giganter og kryptovaluta, sier leder i Fellesforbundet Christian Justnes.
Datasentre utgjør i dag omtrent halvparten av både reservert nettkapasitet og Statnetts kapasitetskø.
Allerede i dag bruker datasentre 3,3 Twh strøm, en mangedobling de siste årene. Det fortrenger nye industrisatsinger, og vil føre til økte strømpriser for bedrifter og husholdninger. Samtidig skaper datasentre begrensede verdier og få arbeidsplasser, utover byggeperioden.
Null kontroll
– Det er åpenbart at vi har alt for puslete regulering av datasentre. Og vi har null kontroll på hva konsekvensene av frislippet av datasentre vil få. Regjeringa har varslet et nytt regelverk for disse sentrene. Det er bra, men vi i Fellesforbundet krever strakstiltak fram til det nye regelverket er på plass, sier Justnes.
Fellesforbundet mener kriseplanen bør inneholde:
-
Full stans i all bygging av nye kommersielle datasentre, så langt det er mulig innenfor lovens rammer.
-
Gjennomføre Stortingets vedtak om forbud mot utvinning av kryptovaluta.
En mer langsiktig regulering av datasentre bør inneholde:
-
Et fortsatt forbud mot utvinning av kryptovaluta
-
Strenge prioriteringskriterier for strømkøen, som prioriterer prosjekter som enten er samfunnskritiske eller skaper verdier og arbeidsplasser.
-
Eventuelle datasentre som bygges i framtida må dokumentere en samfunnsnytte. For eksempel lagring av personopplysninger eller helsedata, samfunnskritiske data eller data som er viktige for utvikling av norsk industri.
-
Vi må avskaffe “førstemann til mølla”-prinsippet, og sørge for en sentral koordinering av utbyggingen av datasentre. Dette kan ikke være opp til den enkelte kommune.
-
Vi må få på plass et system som regulerer etableringen av datasentre mye strengere enn i dag, som også tar hensyn til kraftsituasjonen og nettkapasiteten i området.
-
Kommuner som sier ja til nye kommersielle datasentre må samtidig sørge for å øke sin kraftproduksjon. For eksempel gjennom vindkraft, solkraft eller jordvarme.
-
Det må stilles strenge krav til bruk av overskuddsvarme.
-
Nye datasentre må bygges av seriøse bedrifter med gode lønns- og arbeidsvilkår, fagarbeidere og lærlinger. Situasjonen nå tyder på at dette er ute av kontroll.
-
Regjeringen må få på plass et rettferdig skatteregime for datasentre som sikrer inntekter til fellesskapet.