Fellesforbundets krav i tariffoppgjøret 2016

bilde til nyhetssak

8. mars klokken 13.00 overleverte forbundsleder Jør Eggum Fellesforbundets krav til lederen for Norsk Industri, Stein Lier-Hansen. Sentralt står kravene om bedre pensjon, seriøse arbeidsbetingelser og bedre vilkår for arbeidtakere på minstelønn.

Følgende 10 krav for frontfaget ble presentert for Norsk Industri:


1. Lønnstillegg

Det kreves et generelt tillegg. For de områder som enten ligger lavt eller hvor det har vært en svak lønnsutvikling i perioden vil det bli fremmet krav om et ekstra lønnstillegg. Fellesforbundet vil presisere kravene i løpet av forhandlingene.

2. Tjenestepensjon

Fellesforbundet krever rett til pensjonsopptjening uten avkortning av første G i pensjonsgrunnlaget og rett til pensjonsopptjening i små stillingsbrøker og korte ansettelsesforhold.

Rettigheter til tjenestepensjon bør være tema for forhandlinger på lik linje med lønn og øvrige rettigheter. Dette bør forankres i overenskomstene i tråd med disses tradisjon og modell for forhandlinger. Ordningene bør organiseres på en mer kostnadseffektiv og samordnet måte enn i dag. Fellesforbundet vil presisere kravet i løpet av forhandlingene.

3. Arbeid utenfor bedriften

Fellesforbundet opplever en økt illojal omgåelse av reisebestemmelsene i den hensikt å unngå reise-, kost- og losjiutgifter samt 20 % tillegget, spesielt etter Arbeidsrettens dom i «Brødrene Langset saken». Fellesforbundet krever at bestemmelsene endres/presiseres i den hensikt å skape tydeligere forståelse av den opprinnelig intensjonen bak dem. Fellesforbundet vil konkretisere sitt krav i løpet av forhandlingene.

4. Forskuttering av sykepenger

Arbeidsgiver skal forskuttere sykepenger i inntil 1 år. Fellesforbundet vil presisere kravet i løpet av forhandlingene.

5. Fag-, etter- og videreutdanning

Partene skal i fellesskap arbeide for en styrket og mer systematisk etter- og videreutdanning. Lærlinger som ikke består første gangs fag-/svenneprøve, skal ha rett til forlenget læretid og dermed anledning til å gå opp til andre gangs prøve. Fellesforbundet vil presisere kravene i løpet av forhandlingene.

6. Overenskomstens omfang

Omfangsbestemmelsen må presiseres slik at ved nye produksjonsmåter som medfører at arbeidsoperasjoner endres eller forutsetter ny kompetanse, skal disse fortsatt omfattes av overenskomsten, ref. konkretisering av kravet senere i dette dokumentet.

7. Industrioverenskomsten - videre utvikling

Det kreves at flere bestemmelser gjøres gjeldene for alle gjennom Fellesdelen. Kravene er konkretisert senere i dette dokumentet.

8. Avtaleperiodens lengde

Det kreves en 2-årig avtale.

9. Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår

Fellesforbundet vil presisere sitt krav om bestemmelse for 2. avtaleår i løpet av forhandlingene.

10. Økning av overenskomstens satser

Alle overenskomstens satser økes med lønnsutviklingen i avtaleperioden dersom ikke annet er angitt i satsopplistingen nedenfor.

Last ned den fullstendige oversikten over Fellesforbundets krav for Industrioverenskomsten. 

Last ned den fullstendige oversikten over Norsk Industris krav for Industrioverenskomsten 

Bli medlem!

Become a member!
Vi hjelper deg med:

  • sentrale lønnstillegg
  • kollektive lokale forhandlinger
  • juridisk bistand ved behov
  • støtte til etterutdanning

...og mye, mye mer

Bli medlem

Hva er et forbundsvist oppgjør?

  • Hvert enkelt forbund bestemmer hvilke krav som skal reises og gjennomfører selv tariffrevisjonen for den/de tariffavtalene forbundet er part i.
  • Vanligvis kombineres denne oppgjørsformen med at LOs representantskap vedtar noen felles krav som alle forbund blir pålagt å fremme eller at representantskapet vedtar hvilke rammer kravene skal holdes innenfor.
  • Oppgjørsformen er først og fremst aktuell i privat sektor. I både det statlige tariffområdet, i kommunesektoren og i Spekter-området sørger lov/avtaleregler for at tariffoppgjørene gjennomføres som mer eller mindre samordnete oppgjør.

Kilde: FriFagbevegelses tariffleksikon

Hva er frontfagsmodellen?

  • Frontfagsmodellen innebærer at forhandlingene i privat sektor starter først og setter rammene for øvrige oppgjør. Når det er samordnet oppgjør, er det LO som går i front. Ved forbundsvise oppgjør er det Fellesforbundet som går i front. Dermed er Fellesforbundet, og den viktige motparten Norsk Industri, gitt oppgaven på vegne av norsk arbeidsliv å legge grunnlaget for en samordning av lønnsdannelsen i Norge.
  • Lokale lønnsforhandlinger er viktige. De gir muligheter til å tilpasse lønnsveksten ut fra situasjonen på den enkelte bedrift. Forholdene og situasjonen innen ulike bransjer og bedrifter er ulike, noe som også gjenspeiler seg i ulike lønnsnivå.