Regjeringen legger regningen på vanlige folk!

bilde til nyhetssak

Forbundsleder Jørn Eggum skriver i dagens VG om hvordan avgiftsøkningene fra regjeringen har gått utover vanlige folk. - Regjeringen har redusert bidraget fra de mest velstående og lagt mye av regninga på vanlige folk, skriver Eggum.

Avgiftene under Høyre/Frp-regjeringen har økt, regnet i 2017-kroner, med netto nær fire milliarder kroner. Men avgifter har en ulempe, nemlig at alle må betale det samme, uavhengig av inntekt. Fremskrittspartiet mener at borgerne selv skal disponere en større del av inntektene sine. «Pengene trives best i egen lomme», har vært omkvedet helt siden partiet ble stiftet. Frp mener at lavere skatter og avgifter øker den enkeltes frihet og skaper grunnlaget for et bedre liv for folket. I prinsipprogrammet som nylig ble vedtatt står det at hovedformålet for Frp er «sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. » Og det står videre: «Lavere skatter og avgifter er sammen med et mer fleksibelt arbeidsliv, de beste virkemidlene for å få et effektivt og velfungerende arbeidsliv. » Frp sitter nå i regjering og det har de gjort i snart fire år. Sammen med Høyre styrer de landet. Med partiets leder som finansminister har Frp hatt en ledende posisjon i nettopp det å utforme skatteog avgiftspolitikken. Visst har det skjedd endringer. Skatte- og avgiftsnivået er reelt redusert med om lag 22 milliarder kroner. Det er vel kjent og dokumentert at det meste har kommet de med de største inntektene og formuene til gode. Forskjellene har økt og politikken har nesten ikke gitt flere arbeidsplasser i privat sektor. Et trekk ved politikken som ikke har kommet så mye fram er avgiftspolitikken. Regjeringens egne beregninger viser at avgiftene i denne perioden har økt, regnet i 2017-kroner, med netto nær fire milliarder kroner. Avgifter er et viktig grunnlag for finansiering av offentlige goder og overføringer. Avgifter har derimot sin ulempe ved at alle må betale det samme uavhengig av inntekt. Alle har behov for strøm. En økning av f.eks. avgift på elektrisitet rammer lavtlønte sterkere enn høytlønte, fordi regninga tar en større del av deres disponible inntekt. Ulike forbruksavgifter er i denne perioden vedtatt økt med om lag 8,8 milliarder kroner påløpt. I tillegg kommer poseavgiften på 1,3 milliard kroner som Frp var med og fikk vedtatt i Stortinget, men som finansministeren aldri klarte å gjennomføre. Arbeidstakerne har fått merke mange av disse avgiftsøkningene. Avgiften på elektrisitet er faktisk økt hele fire ganger under Siv Jensen som finansminister. Husholdningene betaler i dag godt over to milliarder kroner mer for strømmen på grunn av avgiftene, sammenliknet med det nivået vi hadde da Siv Jensen tok over Finansdepartementet. For mange husholdninger utgjør det en økning i avgiften på en tusenlapp eller mer i året. Vi i Fellesforbundet har mange medlemmer som må pendle, og mange av dem må bruke bil. Avgiften på diesel ble i år økt med 35 øre literen og på bensin med 15 øre, samtidig som skattefritaket for kilometergodtgjørelse på tjenestereiser ble redusert. Dette kommer på toppen av reduksjonen i reisefradraget, der bunnfradraget er økt fra 13 750 kroner til 22 000 kroner. Samlet kan dette gi 3 - 4 000 kroner i økt skatt og avgifter for mange pendlere. Og så kommer bompengeavgiftene. Dette var noe Siv Jensen og Frp i opposisjon skulle fjerne, men i stedet har satt nye rekorder i innkreving av. Det stopper ikke her. Dagens stortingsflertall har vedtatt skatt på sluttvederlag. Siv Jensen har vært med på å ilegge dem en skatt på opptil om lag 25 000 kroner. I tillegg opplever de som følge av at sluttvederlaget er blitt regnet som inntekt, å få redusert uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Ferietillegget i dagpengeordningen er fjernet. Arbeidstakere som har gått ledige i inntil ett år får ikke lenger feriepenger. Også her vil inntektstapet for mange bli om lag 25 000 kroner, dersom de da ikke jobber i ferien. Lønnsgarantiordningen for arbeidstakere som mister jobben sin på grunn av konkurs er strammet kraftig til, og dekker nå bare for lønn i en måned etter konkurs. Arbeidstakere med vanlige lønnsinntekter har også fått økt barnehageregning. Så hører det med til det store bildet at også arbeidstakere har hatt gleden av noen avgiftsreduksjoner, for eksempel engangsavgifter på en del typer motorkjøretøy og redusert årsavgift på bil. Og mange har fått reduksjon i inntektsskatten. Men det monner lite for de mange som rammes sterkt av de nevnte skatteog avgiftsøkningene. Når det gjelder inntektsskatten har en gjennomsnittlig lønnsmottaker i løpet av de fire blåblå årene fått redusert nivået på inntektsskatten sin med vel 4 000 kroner. Det utgjør nær 12 kroner dagen. Økt el-avgift og bensin-/dieselavgift alene har for mange spist opp denne lettelsen. Skatt og avgifter er helt nødvendig for å finansiere vårt velferdssamfunn. Men det må gjøres på en rettferdig måte. Dagens regjering har redusert bidraget fra de mest velstående og lagt mye av regninga på vanlige folk. Fellesforbundet, som del av frontfaget, har bidratt til moderate oppgjør for å trygge arbeidsplassene. Det vi har fått tilbake fra dagens regjering er økte skatter og avgifter og et mer utrygt arbeidsliv. Det skal vi ikke glemme når det nå stunder mot stortingsvalg. "Skatt og avgifter er helt nødvendig for å finansiere vårt velferdssamfunn. Men det må gjøres på en rettferdig måte."

Kronikken sto på trykk i VG, mandag 7. august, og ligger tilgjengelig elektronisk på VG + (betalingsmur)