Krav til det offentlige som oppdragsgiver og innkjøper

For mange kommuner er fortsatt for dårlige til både å stille og kontrollere seriøsitetskrav til leverandørene. Det kan gjelde krav til kompetanse, antall ledd i kontraktkjeden og ikke minst krav om bruk av lærlinger.

Norgesmodellen

Regjeringen jobber nå med å lage en Norges-modell med nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser. Målet er sunnere konkurranse og et mer seriøst arbeidsliv.

Mange kommuner har allerede innført strenge regler for offentlige anbud og innkjøp. Under finner dere krav som kan bli en del av Norges-modellen. Her er konkrete krav om fagarbeidere, faste ansatte, lærlinger m.m. på det enkelte prosjekt.

Målet må være at alle kommuner, fylker og statlige etater/bedrifter stiller seriøsitetskrav i sine anskaffelser. 

Seriøsitetsmodeller vokste først frem i byggebransjen, men bør omfatte alle offentlige innkjøp. Regjeringen har varslet at de vil rulle ut bestemmelser bransjevis, der de starter med bygg- og anleggsbransjen og renholdsbransjen.  

Flere av Fellesforbundets avdelinger har f.eks. avdekket at mange kommunale byggeprosjekter ikke har en eneste lærling på byggeplassen. Det stilles heller ikke krav til læringer i offentlige bussanbud.

Innen serveringsnæringen kan det offentlige stille krav om å følge de allmengjorte bestemmelsene for å få kommunale bevilgninger.

I altfor mange innkjøpsprosesser er det pris som til syvende og sist blir det avgjørende konkurransekriteriet, ikke minst når det gjelder transporttjenester, servering og renhold.

Useriøse aktører

Useriøse aktører fører til at kvaliteten på arbeidet blir dårligere, at skattemidler blir unndratt fra fellesskapet og ikke minst at arbeidere blir utsatt for uverdig og tidvis ulovlig behandling.

Kommuner og fylkeskommuner kan bidra enda mer til et mer seriøst arbeidsliv ved å kreve anstendige lønns- og arbeidsvilkår hos leverandører og eventuelle underleverandører. Seriøse leverandører lønner seg også økonomisk.  

Vi vet også at det er mye kriminalitet blant underleverandører som er langt nede i kontraktkjeden. Dersom det offentlige stiller krav som bestiller kan det føre til at hele bransjer kan bli mer seriøse.

Ingen større aktører har råd til å velge bort det offentlige som kunde. Blir de tvunget til å satse på lærlinger og egne ansatte – fordi det offentlige stiller krav om det – kan dette få ringvirkninger for hele bransjen. Da kan trenden med at det er de useriøse som setter standarden snus.  

For at nye regler skal fungere er det helt avgjørende at de følges opp av det offentlige. Kommuner og fylker må etablere gode rutiner for å følge opp og sanksjonere reglene.   

Mulige innspill til partiprogrammene kan være: 

• Kommunen/fylkeskommunen må gjennom anbud og innkjøp vedta strenge regler for å motvirke sosial dumping og styrke fagopplæringen. 
• Anbudsregimet innen persontrafikk må i langt større grad enn i dag må vektlegge kvalitet, kompetanse, arbeidsvilkår, HMS og miljøet.
• Stille krav til bruk av lærlinger i bussanbud.
• Stille krav om etterlevelse av Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for overnattings-, serverings- og cateringvirksomheter ved bevillingssøknader.
• Etablere gode rutiner for oppfølging av seriøsitetsregler.